Hva gjør bitcoin unikt?

Av Svein Inge Remeijer Østebø 01.02.2022


I denne delen vil jeg se på hva som skiller bitcoin fra andre kryptovalutaer. Jeg diskuterer bruksområder for bitcoin og hva som gjør bitcoin til en reell utfordrer til pengesystemet verden har i dag.


 Noe av det som skiller bitcoin fra andre kryptovalutaer er:

  • Bitcoin er desentralisert
  • Bitcoin har bestemte regler og pengemengde
  • Sikkerheten til nettverket
  • Ren kryptovaluta


Bitcoin er ikke et selskap og har ingen eiere. Det finnes ikke enkeltpersoner, selskaper eller land som kan gå inn og endre reglene for Bitcoin-blokkjeden. Å gjøre endringer på bitcoin-blokkjeden er en veldig demokratisk prosess hvor en veldig stor andel av minerene må være enige i oppgraderingen. Dette gjør at en kan være sikker på at de endringene som faktisk blir gjort vil være til det beste for bitcoin. Bitcoins desentralisering gjør det mulig å skille pengesystem og stat. Så og si alle andre kryptovalutaer er sentralisert og styrt av et selskap eller et fåtall personer. Dette gjør at en ikke kan vite når reglene endres, eksempelvis når det gjelder pengemengde. Med bitcoin vet en at det aldri blir mer enn 21 millioner coins. Det desentraliserte nettverket til bitcoin, gjør det også til det sikreste. Andre kryptovalutaer kan absolutt ha en funksjon. De kan blant annet være med å sikre nettverk, utvikle apper, skape finansiell infrastruktur og løse andre problemer, men bitcoin er det eneste som kan ses på som en ren kryptovaluta. 


Bitcoin kan blant annet brukes til:

  • Verdilagring
  • Pengeoverføringer
  • Spekulasjon
  • Pengesystem


Langsiktig sparing og verdilagring er nok det fremste bruksområdet for bitcoin per nå. Med langsiktig menes gjerne 5 år og lenger. Dagens pengesystem, kalt fiat, er et inflasjonsdrevet system. Det vil si at kjøpekraften til pengeenhetene synker over tid. Selv i en stabil økonomi som den norske har hver krone tapt 23,6 % av sin kjøpekraft de siste 10 årene. Dette er med offisielle tall fra SSB sine sider. Mange eksperter hevder at reell inflasjon kan være opp imot det doble av hva de offisielle statistikkene sier. Med tilnærmet 0 % rente på innskudd i bank betyr det at en gir vekk kjøpekraft ved å ha sparepenger i banken. Med dagens pengesystem er en nødt til å investere om en vil beskytte seg mot inflasjonen. Tradisjonelt har eiendom, aksjer, fond og edle metaller vært de mest populære alternativene. Nå er bitcoin blitt et reelt alternativ for både land, selskaper og privatpersoner. Med maksimalt 21 millioner coins og en pengemengde som øker veldig sakte er bitcoin en veldig begrenset ressurs. Begrensede ressurser blir ofte sett på som verdifulle.


Bitcoin sammenlignes ofte med gull. Gull har historisk sett vært en god beskyttelse mot inflasjonen i fiat. De siste 15 årene har gullprisen steget med ca. 200 %. Til sammenligning har prisen på bitcoin steget i snitt cirka 200 % i året siden oppstarten i 2009. Så langt har ingen som har kjøpt bitcoin og lagret dem i 3 år eller mer, tapt penger. Her er det viktig å minne om at historisk avkastning, gir ingen garanti for fremtidig avkastning. Gull er allment anerkjent og har den lange historikken på sin side. Gull er også mindre volatilt enn bitcoin, og kan dermed fungere bedre til verdilagring om en har kort tidshorisont. Eksempelvis i krisetider for fiatsystemet. Verdens gullmengde øker med cirka 2 % i året og ingen vet hvor mye gull som finnes. Det vil si at bitcoin en mer begrenset ressurs enn gull. Fysisk gull er tungvint å frakte og tungvint å lagre. Bitcoin kan du lagre på mobilen din og enkelt frakte med deg. De siste årene er det blitt populært å eie gull som verdipapir, men da er du avhengig av å kunne stole på en tredjepart. Med bitcoin har du en ressurs som du eier og har kontroll på selv. Fysisk gull er også mindre likvid enn bitcoin. Bitcoin kan du veksle eller sende 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, hele året.


Trygge pengeoverføringer mellom to parter, uten involvering av en tredjepart, er et annet viktig bruksområde for bitcoin. Nettverket er sikkert og gebyrene er relativt lave. Overføringene er raskere enn fiatoverføringer og kan gjøres når som helst. Partene er ikke avhengig av åpningstidene til en bank eller lignende. En vesentlig del av økonomiske transaksjoner i verden kommer fra mennesker som jobber i ett land og sender penger hjem til familien i et annet land. Tradisjonelt forsvinner en god del prosent av disse overføringene i gebyrer til selskaper som eksempelvis Western Union. Med bitcoin vil mer av pengene komme frem til de som skal ha dem. I tillegg vil vedkommende slippe å dra til en fysisk filial for å ta ut pengene sine i kontanter. For noen kan dette være mange timer spart og tillegg slipper en risikoen for å bli ranet på veien hjem. Hjelpeorganisasjoner burde absolutt vurdere å bruke bitcoin eller andre kryptovalutaer for å overføre penger. Ofte kan hjelpeorganisasjoner oppleve at midlene blir stoppet av autoritære myndigheter som enten skal ha sin del av kaka eller vil hindre opposisjonen å bli sterkere.


Spekulasjon er også et bruksområde for bitcoin. Mange som investerer i krypto ser på det som en mulighet for å bli rik raskt. Bitcoin er intet unntak. Med store svingninger fra dag til dag og uke til uke er det mange som prøver tjene penger på å aktivt kjøpe og selge bitcoin. Disse kalles tradere. Noen tradere velger også å gire posisjonene sine. Det vil si at de tar opp en form for lån for å tjene mer penger dersom bitcoin går opp i pris. Tilsvarende taper de mer penger dersom prisen går ned. Hvis prisen går mer ned enn traderen har forventet, kan vedkommende tape hele investeringen sin. Dette kalles at posisjonen blir likvidert. Når dette skjer så synker prisen på bitcoin enda mer, og andre tradere sine posisjoner blir også likvidert. Resultatet blir at prisen på bitcoin får en kraftig korreksjon nedover. Trading er helt klart en faktor som bidrar til at bitcoin er en volatil eiendel som varierer mye i verdi på kort tid.


Det hevdes ofte at bitcoin vil egne seg dårlig som pengesystem fordi transaksjonene er for dyre og tar for lang tid. I tillegg hevdes det bitcoin ikke er skalert for antallet transaksjoner en vil trenge. Disse utfordringene er allerede løst.  På samme måte som google er bygget på Internet for å gjøre informasjon tilgjengelig, er det bygget et betalingssystem kalt lightning på bitcoin. Med lightning kan en trygt, lynraskt og så å si gebyrfritt overføre så små eller store beløp som en ønsker. Antallet transaksjoner på lightning er så å si ubegrenset.


Etter min mening er det bitcoins volatilitet som gjør at det ikke egner seg godt som pengesystem per nå. Det er lettere å se for seg en gradvis overgang hvor en har sparepengene sine i bitcoin og pengene en trenger fra dag til dag i en stablecoin. Stablecoins er kryptovaluta som har samme verdi som en bestemt fiat valuta. Eksempelvis er 1 enhet av kryptovalutaen USDC verdt 1 amerikansk dollar. Overgang til bitcoin som pengesystem vil nok først skje i land som virkelig trenger forandring. Da snakker vi om land med skyhøy inflasjon og land hvor folk ikke stoler på myndighetene sine. Vi ser allerede at folk i land som Tyrkia, Argentina og Venezuela flykter til krypto fordi den lokale valutaen har kollapset. El Salvador innførte i 2021 bitcoin som offisiell valuta. Personlig tror jeg dette er noe prematurt, men noen må være først. Det blir uansett veldig spennende å følge med på utviklingen i El Salvador. 


I neste del diskuterer jeg noen av bitcoins største utfordringer. Les del 3 her.