Hvis en vil lære mer om den tekniske innovasjonen bitcoin er, går det an å finne gode forklaringer på youtube. For de som er mindre teknisk interessert er det viktigste å vite at Bitcoin-blokkjeden er et svært sikkert nettverk som har hatt over 13 år sammenhengende oppetid siden oppstart. Det er ingen som bryr seg om hvordan et kjøleskap virker så lenge det holder matvarene kalde.


I den neste delen ser jeg på hva som gjør bitcoin unikt. Les del 2 her.



Hva er bitcoin?

Av Svein Inge Remeijer Østebø 01.02.2022


En av de største utfordringene bitcoin har i prosessen med å bli allmenn akseptert, er å kunne bli forklart på en lettfattelig måte. Her er mitt forsøk:


Grunnleggende informasjon:

  • Bitcoin er både et digitalt betalingsnettverk og en kryptovaluta.
  • Bitcoin ble laget i 2009 av en anonym person/gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto.
  • Systemet er desentralisert. Dette betyr at to parter kan gjøre sikre overføringer av bitcoin seg imellom uten å måtte involvere en tredjepart som eksempelvis en bank.
  • Det kan maksimalt bli 21 millioner bitcoins i omløp.
  • Hver bitcoin kan deles opp i 100 millioner deler hvor en del kalles 1 satoshi eller 1 sats.
  • P.t. er cirka 90 % av de 21 millionene bitcoin blitt frigitt.
  • Det er beregnet at alle Bitcoins vil være frigitt først i år 2140.

 

Bitcoin-blokkjeden

Bitcoin-blokkjeden er et slags datanettverk for kryptovalutaen bitcoin. Enkelt forklart så består nettverket av en liste over hvem som eier hvor mye bitcoin og hvem som sender bitcoin til hvem i nettverket, altså alle transaksjonene. Disse listene over transaksjoner lagres i blokker som legges etter hverandre på nettverket. Derav navnet blokkjede eller tidskjede om du vil. Alle transaksjoner lagres i evig tid og kan ikke endres eller manipuleres i ettertid. På Bitcoin-nettverket lages det en ny blokk med de siste transaksjonene, cirka hvert 10. minutt. Nettverket drives av datamaskiner som er satt til å løse avanserte matematiske oppgaver. Den datamaskinen som løser oppgaven først får lov å lage den neste blokken i kjeden. Dette kalles bitcoin-mining. De som eier/drifter disse datamaskinene kalles for minere. Den maskinen som lager den neste blokken får bitcoin i belønning for arbeidet som er gjort. Systemet er laget slik at belønningen for lage den neste blokken halveres hvert 4. år. Ved oppstart i 2009 ble 50 bitcoins frigitt for hver blokk, mens p.t. frigis 6,25 bitcoins for hver nye blokk. I 2024 vil det synke til 3,125 osv. Derfor vil det trolig ta nesten 120 år til for å få frigitt de siste 10 % med bitcoins. Minerene har også inntekter fra gebyrer som kreves når en gjør transaksjoner på nettverket. Alle som har internett og datautstyret som kreves, kan være med å mine bitcoin. 

 

Sikkerhet

Minerenes oppgave er å drive og sikre nettverket. P.t. er det over 100.000 minere spredt over hele verden. Alle minerene sitter på en kopi av alle blokkene i kjeden helt tilbake fra oppstarten i 2009. Det betyr at hvis noen prøver å jukse med å bruke sine bitcoins to ganger, eller bruke mer bitcoins enn de har, så vil dette bli oppdaget av alle de andre minerene og transaksjonen blir avvist. Det kreves mye datakraft og dermed mye energi for å drive nettverket. Dette er svært viktig for sikkerheten til Bitcoin-nettverket. Energibruken til nettverket gjør at det blir umulig å hacke. For å hacke nettverket hadde en vært avhengig av et koordinert angrep mot over 50 % av minerene. Dette ville krevd ufattelige mengder energi å få til. Jeg har sett noen påstander om at det ville tatt dagens beste datamaskiner billioner av år å hacke nettverket. Punktum er Bitcoins energibruk gjør blokkjeden til den sikreste blokkjeden som finnes p.t. Siden starten i 2009 har aldri Bitcoin-blokkjeden blitt hacket. Hører en at bitcoin er blitt hacket så gjelder dette steder der folk har sine bitcoins lagret som eksempelvis kryptobørser og digitale lommebøker, men selve Bitcoin-blokkjeden har aldri blitt hacket.